Hodepine er et svært vanlig symptom. Som oftest er hodepinen ufarlig, og det påvises ingen annen underliggende sykdom. Slike hodepiner kalles primære hodepiner og er en egen sykdom. Migrene og spenningshodepine er de vanligste typene hvor 15-20% av befolkningen er plaget. Migrene har stor innvirkning på livskvalitet og medfører store kostnader for samfunnet.

Ved akutt nyoppstått hodepine skal du kontakte lege umiddelbart. Dette uavhengig om du opplever andre nevrologiske symptomer i tillegg eller ikke.

Primære hodepiner må skilles fra de sekundære hodepiner som skyldes annen sykdom. Noen hodepiner kan likne hverandre, men skal behandles på helt ulik måte, og noen lider av flere typer hodepiner. Det er pasienter som lider unødvendig grunnet feil diagnose og derfor manglende behandling.

Nesøyaklinikken tilbyr vurdering hos hodepinespesialist slik at man finner frem til riktig hodepinediagnose, eventuelt om det er flere, slik at man kan velge riktig behandlingstiltak.

Migrene – se egen omtale
Spenningshodepine – Tensjonshodepine
Nakkehodepine – Cervikogen hodepine
Klasehodepine – Clusterhodepine
Medisinutløst hodepine – Medikamentoverforbrukshodepine
Ansiktssmerte – Trigeminusnevralgi
Hodepinekalender

 

Hodepineutredning

Nevrologen vil gå systematisk gjennom din sykehistorie og dine symptomer for å sikre deg rett diagnose og behandling. Noen ganger kan det være aktuelt å gjøre en nevrologisk undersøkelse, ta blodprøver eller henvise til MR av hode. Dette vil nevrologen ta stilling til ut fra sykehistorien din, og symptomene du presenterer. 

Møter du godt forberedt til timen, vil det gå raskere å finne riktig diagnose og rett behandling.

Da er det fint å registrere:

• Når du har hodepine
• Symptomer du opplever i tilknytning til hodepinen som for eksempel kvalme, oppkast, lysskyhet, lydskyhet, flimring foran øynene, nummenhet, rødt øye, rennende øye eller nese, hengende øyelokk, eventuelt annet?
• Hvilke medisiner du bruker, hvor mye og hvor ofte du bruker hver av dem.

 

Hodepinekalender – hjelp til registrering av symptomer:

• Gratis Hodepine app, «Hodepinedagboka».
• Her ser du et eksempel på en hodepinedagbok Norges Migreneforbund. 
• Anfallskalender fra Nasjonal Kompetansetjeneste for Hodepine: 

 

For mer informasjon om «Generelt om hodepine» fra NevroNEL

Spenningshodepine – Tensjonshodepine – Hodepine av spenningstype

Spenningshodepine er en vanlig lidelse hvor omkring 15% av den voksne befolkningen plages flere ganger i måneden. Hodepinen kalles kronisk dersom den er tilstede minst 15 dager i måneden. Smertene beskrives ofte som et stramt bånd over pannen og rundt hodet og hodepinen er av trykkende eller pressende karakter. Hyppig spenningshodepine kan redusere livskvaliteten betydelig.

Om spenningshodepine

• Hodepinen beskrives ofte som et stramt bånd eller en trang hjelm over pannen og rundt hodet.
• Den er som regel av trykkende, ikke-pulserende karakter.
• Smerten er oftest av lett til moderat intensitet.
• Hodepinen er sjelden tilstede fra morgenen, men øker på utover dagen.
• Lys- eller lydskyhet kan være til stede, men er mindre uttalt enn ved migrene. Oppkast forekommer aldri, og kvalme er sjeldent. Svimmelhet er ikke uvanlig.
• Hodepinen vil vanligvis ikke forverres ved fysisk aktivitet.
• Smerter i muskulaturen rundt kraniet kan forekomme.
• Tilstanden kan være ledsaget av depresjon eller angstlidelse.
• Hyppig episodisk eller kronisk spenningshodepine kan være meget sjenerende og kan redusere livskvaliteten betydelig.
• Hodepinen kalles kronisk dersom den er tilstede minst 15 dager i måneden over minst de tre siste månedene.
• Nesten like mange menn (15%) som kvinner (17%) plages av spenningshodepine i Norge.
• Triggere: stress (mentalt og fysisk), uregelmessige måltider, høyt inntak eller avvenning av koffeinholdige drikker, dehydrering, søvnforstyrrelser, manglende fysisk trening, variasjoner i menstruasjonssyklus og hormonerstatningsbehandling.
• Risikofaktorer: Dårlig selvrapportert helse, manglende evne til å slappe av etter arbeid, og lite søvn per natt har blitt rapportert som risikofaktorer for å utvikle spenningshodepine.

 

Hva er årsaken til spenningshodepine?

Man tror hodepinen forårsakes av et samspill mellom genetiske mekanismer og psykososiale faktorer. Dette fører til smerter og ømhet i muskler og muskelfester i nakke og bakhode. Stress og mentale spenninger er de vanligste utløsende faktorene, men er nok ikke årsaken. Perifere mekanismer er sannsynligvis viktig ved episodisk spenningshodepine, og sentrale mekanismer vesentlig ved kronisk spenningshodepine.
Man er trolig ekstra utsatt for denne sykdommen dersom man har psykiske plager, er i en vanskelig livssituasjon, eller er under stress.

Nesøyaklinikken tilbyr grundig utredning og mulighet for kombinasjon av ikke-medikamentell og medikamentell behandling.

Diagnosen baserer seg først og fremst på sykehistorien din, og beskrivelsen av de typiske symptomene. Typiske funn er ømhet i hodet og øvrige deler av kroppen, tegn til pressing av tungen mot innsiden av tennene (eikeløvstunge), og manglende evne til å slappe av i kroppen.

Målet med behandling er å forebygge og lindre smertene. Hyppig spenningshodepine kan sjelden kureres, men betydningsfull bedring kan oppnås ved kombinasjon av ikke-medikamentelle og medikamentelle tiltak.

Det kan være nyttig å monitorere effekt ved hjelp av hodepinekalender. Da er det lettere å lage en videre behandlingsplan.

 

Medikamentell behandling

Behandlingen varierer mellom de ulike undergruppene av spenningshodepine:

Episodisk spenningshodepine behandles med anfallskuperende og symptomatisk behandling. Dersom det blir behov for smertestillende medisiner, er det av stor betydning å unngå medisiner som kan være vanedannende.

Kronisk spenningshodepine eller hyppig episodisk spenningshodepine skal behandles først og fremst med forebyggende behandling, spesielt ved utilstrekkelig effekt av ikke-medikamentell behandling og når medisinoverforbruk er utelukket (medikamentoverforbrukshodepine).

Smertestillende medisiner er ofte ineffektivt hos pasienter med kronisk spenningshodepine. De eneste medikamentene med dokumentert effekt er slike som tidligere ble brukt mot depresjon (blant annet Amitriptylin/Sarotex, Mirtazapin/Remeron og Venlafaksin/Efexor). (En ny Cochrane rapport konkluderer med at det ikke er evidens for bruk av SSRI eller SNRI preparater ved spenningshodepine.)

Det er diskusjon omkring botulinumtoksin (botox) og evt effekt mot kronisk spenningshodepine. Det er planlagt en studie i Norge på dette med oppstart i løpet av 2020. Denne behandlingen tilbys ved Nesøyaklinikken, men det er uten refusjon for botox.

Har du triggerpunkter og smerter i muskulaturen rundt kraniet, i bakhodet, nakkefester og/eller øvre del av nakke/rygg, er det aktuelt å forsøke triggerpunktbehandling med lokalbedøvelse og kortison. Man kan også vurdere nerveblokade i bakhodet om plagene er mest uttalt der.

Injeksjonsbehandling:

• Injeksjonsbehandling med botulinumtoksin. Man benytter samme protokoll som ved migrene.
• Triggerpunktbehandling
• Nerveblokade

Ikke-medikamentell behandling:

• Det er viktig å avkrefte eventuell frykt for at en alvorlig sykdom er årsak til smertene. Samtaler om årsakene til hodepinen, og sammenhengen mellom psykiske påkjenninger og fysiske plager, vil være nyttige.
• Fysisk aktivitet kan være det beste middelet i kampen mot smertene. Forsøk derfor å holde deg i regelmessig aktivitet.
• Du kan selv lære deg forskjellige avspenningsteknikker, sørge for å holde deg i fysisk aktivitet og passe på at du får nok søvn for å bedre tilstanden.
• Fysikalsk behandling, avspenningsteknikker, biofeedback og akupunktur vil hjelpe noen, men ikke føre til bedring i det hele tatt hos andre. Enkelte kan også oppleve en forverring ved denne typen behandling.
• Akupunktur kan prøves, men dokumentert effekt mangler ved spenningshodepine.
• Manipulasjonsbehandling av nakken hos kiropraktor eller osteopat synes å være mer skadelig enn nyttig. Det er ikke dokumentert effekt.
• Avspenning og kognitiv terapi (identifisere tanker som induserer stress og forsterker hodepine, utfordre disse tankene, og finne en annen måte å håndtere situasjonen på).

 

Spenningshodepine – Pasientinformasjon:
https://nevrologi.legehandboka.no

 

Spenningshodepine – informasjon til helsepersonell:
https://nevrologi.legehandboka.no

Nakkehodepine – Cervikogen hodepine

Cervikogen hodepine er typisk ensidig der smerten oftest starter i nakken og brer seg frem til pannen, hvor den ofte er mest intens. Smertene avhenger ofte av hodestillingen eller bevegelser i nakken.

Nesøyaklinikken kan tilby nerveblokade av nervus occipitalis major, som ofte er medvikende ved nakkehodepine. Dette kan gi akutt lindring av smerte, noen ganger med varighet opp til uker eller måneder.

Hva er nakkehodepine?

• Smerten er ensidig, starter som regel i nakken og brer seg frem til pannen, der den ofte er mest intens. Det kan også være utstråling til skulder og arm.
• Smertene avhenger ofte av hodestillingen eller bevegelser i nakken. Den videre undersøkelsen går ut på å teste bevegeligheten i nakken, som ofte vil være nedsatt, og å vurdere om smertene utløses av spesielle stillinger eller bevegelser.
• I starten vil man gjerne ha episodiske anfall med noen dagers varighet. Etter hvert kan tilstanden bli kronisk dersom man ikke får til en effektiv behandling.
• Denne typen hodepine diagnostiseres ved en alminnelig legeundersøkelse, der sykehistorien langt på vei gir diagnosen.
• Plagene skyldes ofte en unormal bevegelighet i nakken. Dette er oftest grunnet slitasjeforandringer i området, men kan også skyldes sykdom eller tidligere hode- eller nakkeskade. Slitasje/skader på leddene mellom 2. og 3. halsvirvel synes å være den hyppigste årsaken til cervikogen hodepine. Smerter fra leddet mellom 1. og 2. halsvirvel (det atlanto-axiale leddet) er sannsynligvis den nest hyppigste årsaken.
• Det er ingen blodprøver som avklarer diagnosen. Heller ikke bildeundersøkelser som røntgen, CT eller MR er til stor hjelp. Derimot vil man hos spesialist i noen tilfeller sprøyte inn bedøvelsesmiddel i nakken (nerveblokade) i håp om å kunne blokkere den nerven som klemmes og som gir smerten. Lykkes en slik prøvebehandling, regnes dette som en bekreftelse på diagnosen.
• Hodepinedagbok (samme link som brukt tidligere) – kan være til stor hjelp både for deg og for legen for å gi en detaljert beskrivelse av dine anfall eller episoder med hodepine.

 

Behandling

Målet med en behandling er å lindre plagene, og å forebygge eventuelle fremtidige problemer. Viktige tiltak har vist seg å være instruksjon i avspenning og riktig bruk av rygg og nakke. Fysisk aktivitet er viktig! Man bør unngå stillesitting og passivitet.

• Smertestillende, f. eks. Paracetamol, og betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) kan ha god effekt i perioder med mye smerter. Man fraråder sterkere smertestillende som er vanedannende og kan ha bivirkninger.
• Nerveblokade kan forsøkes i vanskelige tilfeller. Man vil da sette en lokalbedøvelse for å blokkere smertesignalene fra nakken.
• Fysioterapi kan være nyttig. Det tilrås forsiktig oppstart av behandlingen. Fysioterapi tolereres sannsynligvis best dersom oppstarten skjer i form av rolige muskeltøyninger og forsiktig strekkbehandling av nakken.
• Mosjon og avspenning kan ha stor betydning for hvordan tilstanden utvikler seg.

 

 

Mer om nakkehodepine – cervikogen hodepine:  https://nhi.no/

Klasehodepine – Clusterhodepine – Trigeminal autonom cefalalgi

Klasehodepine er kjent som den mest smertefulle av hodepinene med kraftige smerteanfall som vanligvis er lokalisert rundt eller bak ett øye. Anfallene kommer som regel i puljer (cluster/klaser). Smerten er ensidig, og varigheten av hvert anfall er på mellom 15 minutter og 3 timer uten behandling. Mellom puljene med anfall er det som regel ingen hodepine. Med hodesmertene følger også ofte tilleggsymptomer som rødt øye, tåreflod, nesetetthet, renning fra nesen, svetting i pannen og ansiktet, liten pupille samt nedfall og hevelse av øyelokket på samme side. Lysskyhet, rastløshet og uro er også vanlig under anfallene.

 

Om klasehodepine

• Klasehodepine er en hodepine med kraftige smerteanfall som vanligvis er lokalisert rundt eller bak ett øye.
• Tilleggsymptomer med autonome fenomener (ikke-viljestyrt nervesystem) kan være rødt øye, tåreflod, nesetetthet, renning fra nesen, svetting i pannen og ansiktet, miose (liten pupille), ptose (hengende øyelokk) eller hovent øyelokk.
• Smerten er ensidig, og varigheten av hvert anfall er på mellom 15 minutter og 3 timer uten behandling.
• Anfallene kommer som regel i puljer (cluster/klaser) på 1-8 anfall pr dag i 1-12 uker.
• Smertene er sterke, og har en skjærende eller sprengende karakter.
• Mellom «klasene» med anfall er det som regel ingen hodepine.
• Lysskyhet, rastløshet og uro er også vanlig under anfallene.
• Nattlige anfall forekommer ofte, og pasientene våkner ofte av hodepine.
• Triggere: Anfallene kan utløses av alkohol, histamin (et stoff i kroppen som er av betydning ved allergi) og nitroglyserin i form av hjertemedisin som virker på blodkarene.
• Klasehodepine er en sjelden sykdom med prevalens på 80-100 per 100.000 innbyggere. Det rammer menn 3-4 ganger oftere enn kvinner.
• Debutalderen for denne tilstanden er vanligvis mellom 20 og 40 år, ofte noe senere hos kvinner.
• Permanent remisjon ses, men etter femten års sykdom vil 80% av pasientene fortsatt ha anfall. Noen få pasienter har en kronisk form av sykdommen uten anfallsfrie perioder.
• Klasehodepine er en av flere primære hodepinelidelser i gruppen Trigeminale autonome cefalalgier (TACs, se tabell nedenfor). Gruppen omfatter klasehodepine, paroksysmal hemikrani, SUNCT/SUNA og hemicrania continua. De er svært smertefulle og invalidiserende tilstander. De skilles fra hverandre ved ulik frekvens og varighet av smerteattakker, samt karakteristisk respons på behandling.
• Denne gruppen hodepiner kjennetegnes av ensidig hodepine og samtidig tillegg med autonome symptomer på samme side som hodepinen (et krav for å sette diagnosen) som tegn på parasympatisk hyperaktivitet eller sympatisk hypoaktivitet i nervesystemet;
  rødt øye, tåreflod, nesetetthet, renning fra nesen, svetting i pannen og ansiktet, miose (liten pupille), ptose (hengende øyelokk) eller hovent øyelokk.

 

Hva forårsaker klasehodepine?

Man kjenner ikke årsaken til denne tilstanden, men en feilfunksjon i det ikke-viljestyrte (autonome) nervesystemet er sannsynligvis en del av sykdomsmekanismen. Det er ikke funnet noe som tyder på at sykdommen er arvelig. Hodepinen er heller ikke uttrykk for en annen underliggende sykdom, men man kan få lignende symptomer av andre årsaker og dette bør utelukkes.

 

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Diagnosen kan stilles etter en vanlig legeundersøkelse der sykdomshistorien din ofte vil være avgjørende. Vanligvis må du ha hatt minst 5 typiske anfall før en sikker diagnose kan stilles. Dersom man foretar en undersøkelse mellom anfallene, vil man ikke avdekke noe unormalt.

Ingen blodprøver kan påvise sykdommen, men det kan være aktuelt å foreta en bildeundersøkelse av hjernen for å utelukke andre årsaker til smertene.

 

Hvordan behandles klasehodepine?

• Målet med behandlingen er å lindre smertene under anfall, samt å forebygge nye anfall.
• Anfallsbehandling med oksygen: Behandling med oksygen på maske i ca. 15 minutter har omtrent jevngod effekt som de beste medikamentene, og er i tillegg både rimelig og ufarlig. Men du trenger en oksygenkolbe, og det kan være litt upraktisk.
• Anfallsbehandling med medikamenter: Den mest brukte behandlingen under anfall er Sumatriptan (Imigran) sprøyter, som har rask og god effekt. Tabletter har ofte ikke så god effekt ved klasehodepineanfall, de har for sen virketid. Man må ofte ta medisin daglig i perioder med hyppige anfall.
• Forebyggende medikamenter: Forebyggende tabletter vil kunne redusere antall hodepineanfall og forkorte hodepineperioden, men man vil som regel ikke kunne unngå anfall helt. Verapamil (Isoptin) er det vanligste forebyggende medikamentet. I tillegg er det vanlig å gi en kortisonkur i noen uker for å dempe plagene i starten og/eller nerveblokade (se informasjon under «behandlinger»).
• Vær oppmerksom på at alkohol og nitroglycerin (mot angina pectoris) kan utløse anfall.

 

Hvordan er langtidsutsiktene?

Symptomene vil som regel være like fra gang til gang, men det første anfallet i en periode kan være ekstra smertefullt. Anfallene kommer ofte på samme tidspunkt, og man er helt smertefri mellom anfallene. Periodene med daglig hodepine varer fra uker til måneder. De anfallsfrie periodene vil hos de fleste være lange, med opphold fra 1 måned til år. Omtrent 10% har imidlertid daglige anfall over en periode på mer enn ett år. Som regel vil klasehodepinen bli bedre etter hvert som man blir eldre.

 

Hvordan er det å leve med klasehodepine?

Dersom du lider av denne sykdommen, bør du unngå alkohol i perioder med anfall. Det er også viktig å vite at selv om smertene er intense vil de ikke føre til skade eller ha negative konsekvenser for din generelle helse.

 

Klasehodepine – Pasientinformasjon: https://nevrologi.legehandboka.no/

Klasehodepine og andre trigeminal-autonome hodepiner – Helsepersonell: https://nevrologi.legehandboka.no/

 

Medikamentoverforbrukshodepine (MOH)

Hodepinen preges av opprinnelige hodepinetype, for eksempel migrene eller spenningshodepine, som er årsaken til at en benytter anfallsbehandling med smertestillende eller migrenemedisiner i utgangspunktet. Pasienten føler seg «nødt» til å ta anfallsmedisiner tilnærmet daglig, ellers blir hodepinen «mye verre». Denne økningen i inntaket av smertestillende bidrar til økt hodepinehyppighet med etter hvert mer enn 15 dager per måned. Hodepinen ledsages ofte av slitenhet, kvalme, rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, depresjon og søvnforstyrrelser.

 

Mer om medikamentoverforbrukshosepine

• Pasienter som har en primær hodepine, for eksempel spenningshodepine eller migrene, er utsatt for MOH om man benytter mer enn maksimal anbefaling av anfallsmedisiner.
• Anbefalt maksimalt inntak av migrenemedisiner/triptaner for akuttbehandling er 10 dager per måned over flere måneder.
• Anbefalt maksimalt inntak av smertestillende for akuttbehandling er 15 dager per måned over flere måneder. (Kombinasjonspreparater som Paralgin forte, men også reseptfrie smertestillende som paracet, ibux og liknende)
• Dette gjelder ikke forebyggende medisiner på resept som skal tas hver dag for å redusere den opprinnelige hodepinen. Slik behandling skal man fortsette med.
• Ved MOH øker inntaket av smertestillende, som deretter bidrar til økt hodepinehyppighet med etter hvert hodepine minst 15 dager per måned.
• Foruten hyppig inntak av smertestillende er også røyking, fysisk inaktivitet, bruk av beroligende medisiner og psykiske plager viktige risikofaktorer for utvikling av MOH.

 

Behandling

• Behandlingen er enkel, men brutal.
• For å bli kvitt MOH må man brått kutte ut all bruk av anfallsmedisiner som smertestillende eller migrenemedisiner.
• Det er viktig å være forberedt på forverring av hodepine, søvnproblemer, kvalme og andre abstinenssymptomer og plager de første 2-3 ukene.
• Avvenningsperioden bør vare minst 1 måned.
• Om man benytter forebyggende medisiner, så skal man fortsette med det. Eventuelt kan man starte med forebyggende behandling.
• For å redusere det verste ubehaget kan det være aktuelt å gi deg medisiner som bedrer søvnkvalitet.
• Noen kan ha effekt av en overgangsbehandling med prednisolonkur på ca 10 dager, triggerpunktbehandling og/eller nerveblokade.
• I denne avvenningsperioden må noen faktisk sykemeldes. Noen svært få trenger hjelp i form av sykehusinnleggelse for å kutte ut medikamentene.
• Mange pasienter med kronisk migrene kan ha MOH ut fra disse kriteriene. MEN om pasienten ikke blir bedre etter å ha gjennomført medikamentavvenning, er det ikke sikkert de har MOH. Man må da behandle situasjonen som kronisk migrene.

MOH – Pasientinformasjon: https://nevrologi.legehandboka.no/

 

MOH – Informasjon til helsepersonell: https://nevrologi.legehandboka.no

Ansiktssmerter og trigeminusnevralgi

Trigeminusnevralgi er en ekstremt smertefull tilstand med sterke, korte, skarpe, stikkende smerter i deler av ansiktets følenerve (trigeminusnerven). Smertene er strikt begrenset til utbredelsen av trigeminus grenene og kan trigges av lett berøring, spising, snakking, ansiktsvask eller tannpuss.

Trigeminusnerven består blant annet av tre sensoriske grener:
1. Øvre gren er nervus oftalmicus (panne og øyeregionen)
2. Midtre gren er nervus maxillaris fra øret, kinnbeinet og mot nesen)
3. Nedre gren er nervus mandibularis (fra kjevevinkelen og frem til haken)

 

Om trigeminusnevralgi

• Trigeminusnevralgi er anfall med sterke, korte, skarpe, stikkende smerter i deler av ansiktets følenerve (trigeminusnerven).
• Smertene er strikt begrenset til trigeminusnervens grener.
• Smerteanfallene kan vare i flere sekunder, ofte lynende smerter av 1-2 sekunders varighet.
• Smertene ledsages ikke av andre symptomer.
• De områdene som oftest blir rammet, er partiet over nesen og kinnet, og underkjeven.
• Triggere: Smerte kan utløses av å tygge, snakke, pusse tenner, kald vind, ved å berøre visse områder av ansiktet eller munnen (triggersoner) etc.
• Tilstanden har et svært variabelt forløp. I perioder kan man være ille plager med meget hyppige anfall. I andre perioder er man helt uten anfall i lange perioder
• Nevrologisk undersøkelse er oftest normal.
• Sykdommen er sjelden, men forekomsten øker med alderen. Den rammer som regel personer over 50 år, og er noe hyppigere hos kvinner. Det antas å være 15-16 personer per 100.000 som har sykdommen.
• Atypiske ansiktssmerter er en gruppe med mer ukarakteristiske smertetilstander. I motsetning til trigeminusnevralgi er de atypiske ansiktssmertene konstante, brennende, jagende eller stikkende smerter i et meget lokalt område. Disse kan som regel ikke trigges av en bestemt handling eller berøring.

 

Årsaker

• For noen finner man ingen forklaring på årsaken til sykdommen.
• Anfallene skyldes en overfølsomhet i nerven som for mange kan skyldes vedvarende trykk mot nerven fra en blodåre eller være en følge av herpes zoster infeksjon (helvetesild).
• En lokal skade kan gi nevralgi. Personer med multippel sklerose (MS) er mer utsatt enn andre for å få tilstanden.

 

Diagnose

Symptomene er typiske og diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien din. Man tar ofte MR av hjernen og nervens forløp for å utelukke annen underliggende sykdom.

 

Behandling

• Målet med behandlingen er å lindre smertene samt å forebygge nye anfall.
• Unngå utløsende faktorer ved for eksempel å dekke ansiktet med et skjerf når det er kaldt, pusse tennene i lunkent vann og tygge mest mulig på den gode siden.
• Medikamentell behandling benyttes i form av smertestillende tabletter under anfall, og epilepsimedisin som forebygging av smerteanfall over tid.
• Forskning har vist at over 70% av pasientene oppnår lindring ved medikamentell behandling.
• Ved utilstrekkelig effekt av medikamentell behandlingen, kan det i enkelte tilfeller være aktuelt med operasjon som letter trykket mot nerven fra et blodkar.
• Ved manglende effekt kan man også forsøke botulinumtoksin (botox) langs nervens forløp, eller forskjellige former for nerveblokade.

Trigeminusnevralgi – pasientinformasjon: https://nevrologi.legehandboka.no

Trigeminusnevralgi – informasjon til helsepersonell: https://nevrologi.legehandboka.no

 

Artikkel som viser injeksjonsprotokollen med botulinumtoksin ved trigeminusnevralgi: https://www.researchgate.net

 

Hodepinekalender – hjelp til registrering av symptomer:

• Gratis Hodepine app, «Hodepinedagboka».
• Her ser du et eksempel på en hodepinedagbok Norges Migreneforbund. 
• Anfallskalender fra Nasjonal Kompetansetjeneste for Hodepine: