Migrene er en episodisk hodepineforstyrrelse som kjennetegnes av anfall oftest med ensidig hodepine av pulserende karakter, som ledsages av kvalme, lys- og lydskyhet, og forverres ved fysisk anstrengelse. Noen har migrene med aura, mange migrenepasienter har også spenningshodepine. Migrene kan ha stor innvirkning på livskvalitet. Nesøyaklinikken tilbyr grundig utredning og moderne migrenebehandling.
Forekomst
Symptomer
Kronisk migrene
Test
Årsak
Hodepinedagbok
Behandling
Botox ved migrene
Forekomst
- Minst 15% av alle kvinner og 7% av alle menn er plaget av migrene i Norge.
- Barn har også migrene. Man antar at omtrent 1 av 20 barn i Norge har migrene.
- Migreneplager debuterer som regel i puberteten og begynner sjelden etter 35-årsalderen.
- Migrene kan redusere livskvalitet med stor innvirkning på hverdagen, inkludert redusert arbeidsevne på skole og jobb.
- Man antar at mange pasienter ikke har fått stilt riktig diagnose, og får derfor ikke riktig behandling.
Symptomer
- Pulserende/dunkende smerte.
- Oftest ensidig
- Lys og/eller lydskyhet
- Kvalme og oppkast
- Migrene med aura: Omtrent 20% har forbigående nevrologiske symptomer i starten av anfallet hvor det oftest utvikler seg gradvis og kan vare fra 5 til 60 minutter.
Det kan dreie seg om
- Synsforstyrrelser som blinkende lys, sikk-sakk mønster, fargespill, bortfall av deler av synsfeltet.
- Føleforstyrrelser med prikkinger i en side av ansiktet, arm eller ben.
- Talevansker
- Andre mulige ledsagende symptomer: Nakkestivhet, tretthet, irritabilitet, svimmelhet.
- Det er typisk at smerten forverres ved aktivitet.
- Migreneanfall varer fra 4 timer til 3 døgn uten behandling.
- Mange foretrekker et mørkt og stille rom, gjerne litt kjølig.
Kronisk migrene
Noen ganger kan episodisk migrene forverre seg slik at en har tilnærmet daglig hodepine med blanding av migrenehodepine og spenningshodepine.
Dersom du i minst 3 måneder på rad har hodepine mer enn 15 dager per måned hvorav minst 8 dager er eller behandles som migrene, kalles tilstanden kronisk migrene.
Dette kan ha betydning for behandlingen da man kan søke om å få dekket utgifter til medisinene (Blåresept). Diagnosen må stilles av nevrolog.
Test – Har du migrene?
- Blir du lysømfintlig under hodepineanfall?
- Blir du kvalm eller uvel når du har hodepine?
- Har hodepineanfall ført til at du ikke har kunnet fungere/har måttet være borte fra jobb eller skole en dag eller mer de siste 3 månedene?
Dersom du svarer ja på 2 eller 3 av disse spørsmålene, er det svært sannsynlig at du har migrene. For å få bekreftet diagnosen og få riktig behandling, bør du oppsøke lege. Det anbefales at du fører hodepinekalender og at du tar den med til legen når du skal snakke om din hodepine.
Årsak
- Migrene er en hodepine som skriver seg fra blodårer inne i hodet. Migrene-hodepine oppstår når disse blodårene utvider seg og deretter raskt trekker seg sammen. Smertefibre i veggen til blodårene blir irriterte, og nervene som omgir blodårene, frigjør kjemikalier og sender på den måten smertesignaler til hjernen. Årsaken til migrene er uklar, men forskerne tror det har sammenheng med endringer i blodstrømmen og visse biokjemiske reaksjoner.
- Migrene har en sterk arvelig komponent.
- Triggere for migrene: Stress, uregelmessig søvn, uregelmessig matinntak, visse typer mat og drikke (rødvin, visse oster), hormonsvingninger som menstruasjon, p-piller, graviditet og overgangsalder, depresjon og angst.
- Om man fører hodepinekalender, kan man få et inntrykk av triggere slik at en endring i livsstil blir en del av behandlingstiltak.
Hodepinekalender – hjelp til registrering av symptomer:
- Gratis hodepine-app, «Hodepinedagboka»
- Her ser du et eksempel på en hodepinedagbok fra Norges Migreneforbund: Les her…
- Anfallskalender fra Nasjonal Kompetansetjeneste for Hodepine: Les her…
Behandling
Nesøyaklinikken tilbyr grundig utredning og moderne migrenebehandling. Botox migreneprotokoll gjøres av nevrolog.
Ikke-medisinsk behandling:
En viktig del av behandlingen er å unngå de triggerne som utløser migrene hos nettopp deg. Hodepinekalender kan være et hjelpemiddel til å avdekke triggere slik at man kan gjøre de endringene som må til i hverdagen. Fysisk trening og mental avslapping kan hjelpe. Dersom du likevel får anfall, er det ofte mest behagelig å hvile i et mørkt, svalt og stille rom.
Anfallsmedisiner:
Det finnes flere ulike medisiner som kan brukes ved migrene. Felles for anfallsmedisinene er at de bør tas med en gang du tror hodepinen er migrene. I noen tilfeller er det også nødvendig med kvalmedempende medikamenter. Dersom ikke reseptfrie smertestillende legemidler gir tilstrekkelig eller rask smertefrihet, bør du benytte spesifikk migrenebehandling som er reseptbelagt. Det er antatt at bruken av anfallsbehandling mer enn 8-10 dager per måned kan bidra til å forverre tilstanden idet man på sikt kan utvikle såkalt medikamentoverforbrukshodepine.
Forebyggende behandling:
Hos personer med hyppige eller plagsomme anfall som går ut over funksjonsevne og livskvalitet kan det være aktuelt å forsøke kontinuerlig behandling med forebyggende medikamenter. Dersom du har migreneanfall ofte, dvs. mer enn 3-4 dager per måned, bør du snakke med legen om forebyggende migrenebehandling. Det tar ofte et par måneder før man merker effekt av slik forebyggende behandling.
Nerveblokade:
Nerveblokade kan lindre forverring av primære hodepiner (migrene, klasehodepine). Det kan blant annet settes i en nerve fra nakken og i bakhodet, en nerve i øyebryn og panne samt en nerve foran øret og tinning regionen. Se egen informasjon.
Botox ved migrene
- Kronisk migrene defineres som hodepine > 15 dager per måned hvor minst åtte dager er med sikker migrene i minst 3 måneder på rad. Dette må loggføres i en hodepinedagbok.
- Diagnosen må stilles av nevrolog.
- Dersom man kan dokumentere at annen forebyggende behandling mot kronisk migrene ikke har hatt tilfredsstillende effekt, eller gitt uholdbare bivirkninger, kan nevrologen søke Helfo (Helseøkonomiforvaltningen) om dekning til behandling av kronisk migrene med botulinumtoksin (Botox). Man må da dokumentere hvilke forebyggende behandlinger som er forsøkt.
- Injeksjonsbehandling med botulinumtoksin (Botox) er ofte effektiv mot kronisk migrene. De første 3-4 behandlingene gis hver 3. måned. Fortsatt behandling avhenger av effekten. Ved god effekt justeres intervallet da virkningen kan vare opp til 4-6 måneder.
- Botox migreneprotokoll er basert på PREEMPT studiene og følger bestemte injeksjonspunkter:
CGRP hemmer – Ajovy®, Emgality® og Aimovig®
- Betydningen av Calcitonin Gen-Relaterad Peptid (CGRP) i migrenepatofysiologien er godt kjent. CGRP er et nevropeptid som modulerer nociseptive signal og en vasodilatator (utvider årer) assosiert til migrenens patofysiologi. Det er derfor logisk at monoklonale antistoffer mot CGRP eller dets reseptorer har vist å kunne redusere antall dager med migrene både ved episodisk og kronisk migrene.
- Fremanezumab (AJOVY®), erenumab (Aimovig®) og galkanezumab (Emgality®) og er nå tilgjengelig på norske apotek med indikasjon for voksne med minst 4 migrenedager per måned.
- Det administreres enkelt med en ferdigfylt penn og gis som en overfladisk hud injeksjon hver måned.
- I studiene fremkommer det at omtrent 30% av migrenepasientene fikk halvvert antall hodepinedager.
- Nevrolog kan søke om refusjon fra Helfo hvis medikamenter og Botox ikke har hatt tilfredsstillende effekt.
Vydura – Rimegepant (første gepant i Norge)
- CGRP‑antagonist. Bindes selektivt med høy affinitet til human CGRP-reseptor.
- Indikasjon både for akuttbehandling og forebyggende behandling.
- Smeltetablett 75mg x 1 ved behov som er maks daglig dose. Ved forebyggende behandling tas tabletten annen hver dag.
- HVIT resept; 545kr for 2 stk smeltetabletter
For mer detaljert informasjon:
Migrene – Pasientinformasjon – NevroNEL
Migrene – Informasjon til helsepersonell – NevroNEL
Pasientinformasjon – Botox ved migrene
Figur – Injeksjonsprotokoll ved kronisk migrene
Pasientinformasjon om botulinumtoksin
Retningslinjer for Botox-behandling ved kronisk migrene
